Positivitet er et valg

By on April 6, 2022   /   Kalle sin blogg (in Norwegian)   /   Leave a comment

Hei alle sammen,

Det er mye å tenke på i disse dager. Den siste tiden har det jo vært krigen i Ukraina som har dominert nyhetsbildet vårt. Her i Thailand er vi jo svært lite påvirket av dette, men samtidig er det jo et internasjonalt miljø her, og jeg treffer og kjenner både russere, ukrainere og andre som er direkte påvirket av situasjonen.

Jeg snakket nylig med en ukrainsk dame som bor rett i nærheten av meg. Hun har aldri vært noe snakkesalig men denne dagen hilste hun og sa hallo. Hun har også russisk familie og russiske forretningspartnere. Hun hadde tydeligvis behov for kontakt med noen, men ikke for å diskutere krigen. Jeg følte at hun var ute etter å se min reaksjon på å møte ukrainere/russere først. Når hun så at jeg ikke var ute etter opplysninger eller synspunkter ble hun tydelig lettet. De fleste hun møtte var mest opptatt av å snakke om krigen og vite hennes holdning. Hvis hun ønsker å snakke om det er det opp til henne, tenkte jeg. Vi endte med å snakke om Thailand og rulleski hovedsakelig. Og tror jeg hun forlot samtalen følende seg litt bedre enn når den startet.

Før krigen brøt ut var jeg i Pattaya og snakket med en ukrainsk salgsagent jeg kjenner. Etter lang salgstørke grunnet covid hadde han besluttet å selge sin leilighet i Kiev for å få nok kapital til å kunne fortsette og leve i Thailand fram til salgsselskapet hans her nede får noe å gjøre igjen. Han la ut leiligheten til salgs og venner og familie skulle hjelpe ham med oppfølging og gjennomføring av salget. En uke senere brøt krigen ut, og ting ble snudd fullstendig på hodet.

Når jeg nylig snakket med ham igjen prøver han å selge eiendommen sin i Pattaya i tidenes dårligste salgsmarked for å skrape sammen kontanter han kan sende hjem til Ukraina for å hjelpe sine venner og familie der.  “You can earn the money, but cant return back anyone from death. So… Very easy choice.” Han fortalte meg meg at det nå er -10 til -20 grader, byene har ingen sentralfyring, ikke engang vann, og noen mindre byer med 20-50,000 innbyggere er fullstendig ødelagt.

De siste par årene har det vært flere store internasjonale situasjoner å tenke på enn vanlig. Problemene vi tidligere bare så på tv har liksom kommet nærmere og blitt mer virkelige. Covid påvirket oss alle, og krigen i Ukraina er ikke langt fra våre norske hjem. Jeg tenker i hvert fall mye mer enn vanlig på disse store globale utfordringer som har gjort så store inntrykk på oss alle. Det man leser og hører på nyheter er jo mest ting å bli veldig deprimert over og det kan jo gjøre dagene lite positive. Jeg tenker ofte at det hadde vært morro med en avis eller media kanal som satte fokus på det som er positivt og hyggelig. For det finnes jo alltid en positiv vinkling hvis man velger å se en. Og hvis min blakke salgsagentvenn i Pattaya klarer å være positiv når han forsøker å selge alt han eier for å hjelpe sin familie og venner i Ukraina så bør vi klare å være litt positive når vi sitter trygt i våre varme huler. Vi trenger ikke å være bare triste og sinna når vi hører krigshistorier. Vi kan også velge å være positive og håpfulle, takknemlig for det vi har, og inspirerte av dem rundt oss som står på videre til tross for all motgangen.

Alt kan brukes til noe positivt

Hver morgen setter jeg meg på min kjære og gode venn romaskinen. Som regel ser jeg et gammelt skirenn i reprise mens jeg sitter der, men det hender også at jeg ser nyheter eller debattprogrammer fra NRK. Tiden går veldig mye fortere hvis man har noe å fokusere hodet på når man har til hensikt å gjøre unna 45 min trening i stua.

Når jeg ser på nyheter og debatter kan jeg ofte sitte igjen med negative følelser. Jeg kan være lei meg eller oppgitt, eller jeg kan være sinna eller frustrert. Jeg tror ikke disse følelsene er veldig konstruktive verken for meg eller dem jeg omgåes med senere på dagen.

Men samtidig har jeg også opplevd at det jeg kan bruke disse følelsene til noe positivt. For eksempel blir jeg mer og mer takknemlig over mitt eget liv og de trygge, gode omgivelsene jeg lever i. Og når jeg tar denne gleden og takknemligheten med meg ut i livet så tror jeg det har en mye mer positiv effekt på omgivelsene mine.

Jeg kan ikke gjøre så mye med norsk politikk og makropolitiske spørsmål, men jeg kan fokusere på positive ting og bidra til å dele denne positiviteten med dem rundt meg. Slik sett gjør jeg i hvert fall livene til dem rundt meg bedre istedenfor å syte og klage, og gjøre folk depressive basert på ting utenfor vår kontroll. Jeg har ikke lyst til å være en slik gammel sytende mann som mener alt var bedre før. Jeg har lyst til å være en ungdommelig gammel mann som inspirerer og gleder.

Finn noe positivt å fokusere på

Jeg tror fortsatt det er mulig å finne gode positive ting i livet og hverdagen. Jeg klarer ihvertfall det hver eneste dag. Jeg var nede nettopp nede og spiste frokost, etter en eventyrlig gåtur på stranda med knallblå himmel og nydelig bølgeskvulp mot strandsanden. Disse gåturene er en stor del av det jeg kaller min “positivitetsmeditasjon”. Det spiller ingen rolle hvor negativ eller sinna jeg var når jeg startet. Når jeg kommer tilbake er jeg positiv og glad, og all negativiteten ligger igjen i sanden.

I dag var jeg nettopp kommet i hus når vår Herre åpnet himmelen og vannet kom fossende som en flodbølge ovenfra. Det er utrolig hvor fort ting kan endre seg. Fra knallblå himmel til fossende regn, og fra negativitet og sinne til positivitet og glede.

Og selv fossende regn kan være positivt. Vannet som kommer ned er ikke kaldt som i de fleste land der oppe i norden, men varmt som en god dusj og da er jo litt vann fra himmelen bare og glede seg over. Jeg gadd ikke å bruke tid på og skifte til tørt slik vi altid må hjemme i Norge. Det var rett i halvvåt t-skjorte og shorts til deilig morgen frokost. Først nydelig lokal kaffe, og kokosnøttsaft fra nyhøstet kokosnøtt. Deretter hjemmebakt brød med egg, tomater, løk og agurker. Kanskje ikke et gourmet-måltid for alle, men helt topp for Kalle Kristensen. Deretter ferske frukter, banan, durian, guava, og lichi. Nesten alt dette kommer på bordet til alle årstider og alle dager i hele året.

Mange tenker kanskje at det er fordi jeg bor i Thailand jeg kan velge å være så positiv, men det tror jeg ikke. Man kan velge å se positivt på livet uansett hvor i verden man er og uansett hvordan situasjon man befinner seg i. Det er kanskje den ultimate frihet, det og selv kunne bestemme hvilken holdning vi skal ha. Det er ikke så vanskelig, men krever litt trening. Og det er nok litt lettere når man er i Thailand, og svært utfordrende når man er i vanskelige situasjoner som f.eks i Ukraina nå. Men når min ukrainske venn uten jobb eller inntekt, og med et hjemland i ruiner, kan velge å være positiv og konstruktiv til det som skjer så må da vi også klare å ha en positiv holdning til tross for våre små, dumme utfordringer.

Ønsker dere alle en fredelig og fin påske der hjemme! Nå må jeg ut trene rulleski-teamet her…

Kalle K.

Back to Top

Kalles Julebrev 2021

By on December 26, 2021   /   Kalle sin blogg (in Norwegian)  

Hei på dere alle venner og bekjente der oppe i nord!

Julen nærmer seg og jeg sitter på landsbygda i nordøst-Thailand og tenker på hva jeg skal fortelle dere om året som er gått. Klokken er 5.30 om morgenen og ute er det fortsatt kaldt og mørkt … relativt sett … Litt under 20 grader er det. Jeg liker disse morgentimene for meg selv hvor jeg kan oppdatere meg litt på hva som skjer der hjemme hos dere og rundt om i resten av verden. Det siste året har det jo fortsatt stort sett gått i denne pandemien vi er inne i. Men må si at jeg begynner å bli ganske lei av det hele nå – og det regner jeg med at dere er også – men vi kommer jo ikke bort fra å nevne dette som påvirker livene våre så sterkt.

Covid i Thailand

Thailand har generelt vært veldig flinke med praktiske tiltak for å håndtere situasjonen og var lenge etter av de stedene i verden med minst smitte. Men vaksinering drøyde ut og det tok ganske lang tid før man fikk skikkelig organisert dette. I slutten av juni når man endelig begynte å komme i gang med vaksineringen for fullt kom det også et oppbluss i tilfeller. Det toppet seg i midten av august. Men derfra har det vært en jevn nedgang i tilfeller, og nå er det veldig greit her igjen og 71% av befolkningen er vaksinert. I det store og det hele har Thailand klart seg veldig bra og er langt, langt nede på listene over dødsfall per befolkning (rundt 300 per 1 mill.).

Jeg ble selv vaksinert i august, og er nå i besittelse av et vaksinepass som jeg bruker aktivt når jeg beveger meg rundt omkring i Thailand. Masken må på og vaksinepasset må frem. Støtt og stadig. Men vi tilpasser oss jo de rareste av ting, og etter hvert er det hele blitt rutine og greit.

For de som planlegger en tur i 2022 så er det ikke noe mer å bekymre seg for her enn andre steder. Thailand har f.eks. klart seg mye bedre og har betraktelig mindre covid enn land som Spania. Så det er bare å komme, men man må jo forberede seg på stadig endrende regler og restriksjoner som vi er blitt vante med det siste halvannet året. I november hadde jeg flere venner på besøk. De var igjennom en papirmølle for å få alt i orden i forkant av reisen, men når de først kom seg ned hit var det kun 1 dag på karantenehotell og deretter fritt fram. Men ting endrer seg jo stadig, og etter omikron-viruset også kom på banen er det kanskje endringer igjen.

Aldri for gammel for å ha litt moro.
Fullvaksinert og klar for action.
Bare å roe seg ned litt i disse corona-tider.

Farfar

Kanskje det mest spennende som har skjedd meg det siste året har skjedd i Kragerø. Jeg har blitt farfar. Jeg har egentlig aldri vært noen særlig opptatt av slikt. Og jeg trodde heller ikke det skulle være noe spesielt når jeg hørte om det, men nå som det har gått en del måneder så må jeg si at å bli farfar har vært et veldig morsomt tilskudd til hverdagen. Jeg får nesten daglige videosnutter fra min sønn i Norge og får følge med på mitt barnebarns utvikling. Og det har vært overraskende gøy. Nå gjelder det bare at denne covid-tiden går over slik at vi kan få ham ned til Thailand og satt på ham rulleskiene til farfar.

Jeg jobber mye med barn og unge her i Thailand.

Rulleski

Jeg jobber fortsatt aktivt med mine thailandske rulleskiløpere. Og vi har hatt mange fine planer for rulleski – både i 2020 og i året som gikk. Men det meste har blitt med planene. Ting har blitt utsatt og endret utallige ganger grunnet denne pandemien vår. Det har vært til tider rett så frustrerende. Vi skulle være med i Thailand Games, det skulle arrangeres flere nasjonale mesterskap og treningsleirer, og vi skulle på turer til både Norge og andre land med våre utøvere. Men gang på gang på gang har det blitt utsettelser og kanselleringer. 

Rulleski går sin gang, men har vært utfordrende under covid-perioden.
Gode norske venner har støttet opp hele veien.

Dumme Thai’er og klagende faranger

Det er ikke så greit å planlegge ting i disse merkelige tider. Andre «faranger» (vestlige mennesker i Thailand) jeg snakker med syter og klager over alt sammen. Ikke kan de ditt og ikke kan de tatt, restriksjonene er overdrevne, og alt er bare tull og tøys, sier de. Jeg hører på dem, kjenner meg igjen i frustrasjonen, og på mange måter enig i det meste de sier. Ingenting lar seg planlegge eller kontrollere, og bare en tur på butikken så er det maske, temperaturmåling og innsjekking. Men så ser jeg på Thaiene rundt meg. Og så slår det meg at de stort sett ikke klager over noe som helst av det som skjer rundt oss. De tilpasser seg og kommer seg videre med livene sine. «Mai pen rai» sier de – et slags «never mind» – og så smiler de og ler litt, og fortsetter dagen. Og så er de ikke nødvendigvis så opptatt av å følge ALLE reglene, men de største og viktigste følger de nøye. Maske på alltid, men kanskje ikke måle temperaturen hver gang man går på 7-Eleven. De tilpasser seg, og livet går smilende videre.

Det virker som det stort sett er oss faranger som klager og syter, og har så sterke bastante meninger om ting. Tidligere tenkte jeg gjerne at man da ikke bare finne seg i alt. Må jo stå litt på og ha meninger om ting. Ting må utvikles og forbedres. Vi må forbedre effektivitet, ha høyere avkastning, og raskere resultater. Vi må opp og fram. Over 20 år i Thailand er det overraskende få Thaier jeg har møtt som tenker slik. De aller fleste er fornøyd med hva de har og slik det er så lenge de ikke lider. Har de gode trygge omgivelser og litt god mat å spise så trenger de ikke at det skjer så mye.

Under covid-perioden vi har vært igjennom har Thailand kanskje klart seg så godt som de har nettopp fordi de så enkelt tilpasser seg og er så flinke til å gjøre «ingenting». Det er nok av folk som ser litt ned på denne «dumme» holdningen til disse Thaiene, men etterhvert som jeg har blitt litt eldre så begynner jeg å lure på om vi ikke kanskje har litt å lære av denne «dumheten».

Besøk av lokal julenisse.
Thailandsk nyttårsfeiring. Respekt for eldre er viktig i thailandsk kultur.
Hjelper hverandre. Rishøsting er en sosial aktivitet i Thailand.

Munkeliv

Selv er jeg en aktiv mann, og det går nok aldri for meg å leve helt som en Thai som trives greit med minimalt av input, men jeg tenker ofte litt på hva jeg kan lære av dem for å litt enklere slippe unna den irritasjonen og uroen jeg føler når ting ikke går helt som jeg planlegger og ønsker. Oppe i nordøst-Thailand hvor sønnen min bor er det et tempel med utenlandske buddhist-munker. Der bor det folk fra hele verden som har flyttet til Thailand for å være munker, og mange av de har vært der i veldig mange år. Jeg snakket med en jeg traff på dette tempelet for ikke så alt for lenge siden, og spurte om hvorfor man er munk og hva munker egentlig driver med.

Han fortalte meg at folk flest er veldig opptatt av sine ytre fysiske liv. Vi er opptatt av eiendeler og opplevelser, karrierer og kjærlighet, underholdning og moro, og så videre, og så videre. Vi lever livene våre jagende etter ting vi har lyst på, og hvis vi får tak i dem blir vi «belønnet med lykke». Tror vi i hvert fall. Munken mente at dette jaget ikke slutter. Så snart vi får tak i noe må vi finne noe nytt og jakte på. Og slik lever vi livene våre løpende etter det ene og deretter det andre. Jeg kjente meg igjen …

Han fortalte videre at vi også må huske på at livene våre består også av indre ting, og at han var munk fordi han søkte en mer permanent tilfredsstillelse som ikke var avhengig av ytre forhold. En slags indre ro som er der uavhengig av hva som skjer rundt oss. Og så nevnte han meditasjon som et verktøy han bruke for å oppnå dette.

Ja sa til ham som riktig er, at jeg trenger et aktivt liv og mål å jobbe mot, og at munkelivet ikke er for meg. Han smilte og sa til meg at han forsto, men husk … «If you get what you want that is good, if you don’t get what you want that is also good». Med andre ord var rådet at vi kan lære å være fornøyde uansett om vi taper eller vinner, om ting går etter planen eller skjærer seg. Vi trenger ikke la disse ytre faktorer gjøre oss nedfor og lei når ting ikke går vår vei. Og vi trenger ikke syte og klage og være misfornøyde med alle problemene og utfordringene covid skaper for oss. Jeg prøver å tenke litt mer slik som dette, men jeg rister da fortsatt frustrert på hodet når jeg leser avisene innimellom. Det er ingen lett øvelse å unngå og la disse ytre faktorene gjøre meg irritert, men jeg forsøker. Og selv om jeg ikke helt får det til så forstår jeg litt bedre denne balansen man snakker om.

Besøk på International Forest Monastery i Ubon.
Min respekt for buddhisme har økt med årene.
Jeg har vært flere turer til landsbyprosjektet vårt i nordøst-Thailand det siste året.
Huset mitt nærmer seg ferdig… litt og litt.

Landsbyprosjektet vårt

Covid’en førte til at jeg var i nordøst-Thailand over flere lengre perioder i året som gikk. Og jeg fikk anledning til å følge utviklingen av landsbyprosjektet vårt litt nærmere. Det er min sønn Tom og hans venner som styrer med det meste, og som har holdt på der oppe i flere år med gårdsbruk og gradvis utvikling. Jeg var ikke spesielt interessert de første årene, og tenkte mitt om hele prosjektet, men ettersom tiden har gått og jeg har fått anledning til å tilbringe mer tid der har jeg gradvis blitt mer positiv til hele konseptet, og ideene har begynt å strømme ut av hodet mitt. Jeg ser for meg langbord og moro med venner og bekjente, stort snekkerverksted, sykkelturer mellom risåkerne, padleturer på innsjøen, matlaging med thai-kokker, eksotiske frukter og økologiske grønnsakshager, rulleskitrening med ungdom, fester med lokalbefolkningen, og norsk vintersport på tv-skjermen. Ideene renner ut av og meg, og jeg blir rett så utålmodig. «Kan vi ikke få opp farten her» tenker jeg en gang iblant, men jeg roer meg ned og tilpasser meg min sønn og hans venner tempo. De er opptatt av å gjøre det grundig og skikkelig, og å lære av prosessen. Og med tanke på hvordan mine prosjekter ofte har gått rett til himmels for deretter å kræsje rett ned igjen så har han kanskje et poeng. Men få opp farten litt da i hvert fall Tom. Vi må jo ha noe å vise frem når covid’en endelig roer seg ned noe, og vi kan få besøk fra Norge igjen. Det gleder jeg meg veldig til.

I mellomtiden ønsker jeg dere alle en riktig god jul og et flott smittefritt 2022!

Mange hilsninger fra Kalle K i Thailand

Første natt i huset vårt på landsbygda. No walls, no problem.
Kalle Rice er snart klar.
Vi planter alt selv selvfølgelig.
…og vi har høner.
Gøy på snekkerboden.
Bygger en fontene og lotusdam.

Back to Top

Covid-19: 10 grunner hvorfor Thailand er et av verdens tryggeste steder under pandemien

By on March 1, 2021   /   Kalle sin blogg (in Norwegian)  

Covid-19: 10 grunner hvorfor Thailand er et av verdens tryggeste steder under pandemien

Den 13. januar 2020 hadde Thailand verdens første tilfelle av covid-19 utenfor Kina. I slutten av samme måned oppdaget man første lokale smittespredning. Med 39 millioner besøkende i året, hvorav nesten 11 millioner fra Kina, var det mange forventet en eksplosjon i smittetilfeller. 

I februar forholdt tallene seg relativt lave, men i mars begynte det å stige. Litt småbekymret for hvordan ting ville utvikle seg dro jeg opp til min sønn i nordøst-Thailand. Der holdt vi oss i ro de neste månedene i påvente av hva som ville skje.

Når vi nå skriver februar 2021, over et år senere, har Thailand registrert under 26.000 tilfeller og 83 dødsfall. Med en befolkning på 70 millioner gir det et snitt på kun 371 tilfeller og litt over 1 dødsfall per million innbyggere. Vi kan sammenligne det med 88.000 tilfeller og 1.600 dødsfall per million i USA, og 15.000 tilfeller og 330 dødsfall per million på verdensbasis. I januar 2021 konkluderte Lowy Institute med at den thailandsk håndteringen av covid-19 var den fjerde beste i verden. Thailand, som mange forventet skulle være et enormt smittespredningspunkt, er et av landene som har klart seg best i verden.

Akkumulerte covid-19-tilfeller per 100.000 innbygger i USA, Storbritania, Norge og Thailand. Kilde: https://ig.ft.com/coronavirus-chart/

Selv er jeg så absolutt i risikogruppen for covid-19. Jeg er 75 år gammel med astma. Flere av mine venner hjemme i Norge har spurt meg om jeg ikke skal komme hjem. At det vil være tryggere å være der. Men selv om Norge er velfungerende og fint så mener jeg det at det finnes ingen sted i verden hvor trygghet og frihet fungerer så godt sammen som her i Thailand. Her er mine 10 grunner til hvorfor jeg mener Thailand er verdens tryggeste og beste sted å være under covid-pandemien.

1. Tar vare på hverandre

Thaiene tar vare på hverandre og dem rundt seg. Her er det ikke hver mann for seg selv, men en kollektiv medmenneskelighet som jeg aldri har opplevd tidligere, og som jeg bare blir mer og mer imponert over hvor eldre jeg blir.

Det spiller ingen rolle hvor jeg er, og om jeg kjenner dem jeg er sammen med eller ikke. Det er alltid noen der som er villig til å hjelpe og bidra.

Over mine mange, mange år i Thailand har jeg opplevd mange situasjoner hvor mennesker har det vanskelig. Tsunamien i sør-Thailand, flommer både her og der, mange enkeltepisoder, og nå denne pandemien. Uansett hva det er så ser jeg thaier som stiller opp for hverandre. Her er det ingen som venter på at myndighetene skal fikse ting. Man stiller opp selv. Hvorenn det er et problem er det en mulighet for å hjelpe til med mat og støtte. Spesielt mat. Er det noe som aldri vil skje i Thailand så er det at noen sulter. Så raskt det er noe som helst problem er det et enormt mangfold av personer som bidrar med mat.

Under covid-pandemien ble det på et tidspunkt ikke produsert nok masker til å dekke den store behovsøkningen. Da var dugdad på mange hjemmefronter hvor masker ble produsert og delt ut gratis. Og så raskt produksjonskapasiteten økte tok myndighetene over og delte ut gratis masker til alle. Oss faranger inkludert.

Covid-hårklipp i heimen.
Turistpolitiet stiller opp.

2. Respekt og tillit mellom befolkning og myndighetene

En annen ting som har gjort at man har klart seg så godt gjennom covid, og som gjør at jeg føler meg ekstra trygg i Thailand er at folk tilpasser seg og hører på myndighetene. Hjemme i Europa så er det så mange meninger og diskusjoner. Man blir aldri enig om hva som er den rette tingen å gjøre, og mens diskusjonene pågår blir ofte problemene større. Når covid-19 brøt ut i Thailand så skar thailandske myndigheter gjennom og innførte raskt tiltak som vil tatt uker i mange vanlige vestlige, demokratiske land.

Man kan si mye rart om Thailand og politikk, men jeg tror at i det store og det hele så er Thailand en stolt nasjon hvor man hjelper hverandre og tilpasser seg det myndighetene bestemmer. Man skjønner at man er i samme båt. Og jeg tror selv at dette er en form for trygghet i disse dager hvor det føles som vestlige nasjoner og politiske partier aldri blir enige om noe som helst. Dette kollektive samholdet mellom styresmaktene og befolkning har i stor grad forsvunnet i mange vestlige land, og det syntes jeg er vel så skummelt som å bo i et land som Thailand mitt sitt halvdemokratiske militære styre.

3. Alle bruker ansiktmasker

Jeg har sett ansiktmasker i Thailand i mange år. På sykehus og blant helsearbeidere har det alltid vært vanlig, men jeg har også ofte sett det på vanlig offentlige transport på steder som Bangkok og Chiang Mai. Jeg brukte å syntes det var tullete og så dumt ut, men endret raskt mening på dette under covid. Det var nesten umiddelbart helt vanlig og normalt for alle å bruke maske etter utbruddet i mars 2020.

Og mens vi brukte maske når vi var i butikken, og thailandske myndigheter satte strenge restriksjoner på eksport av thai-produserte masker og annen «medical supply», leste vi i avisene at hjemme ble det diskutert i det vide og det brede hvorvidt masker var bra eller dårlig. Det skulle gå mange måneder og være mye spredning før vesten skjønte at maskebruken hadde gode resultater.

I Thailand tok vi på maskene når vi ble bedt om å gjøre det, og det har fungert og fortsetter å fungere bra.

Masker på store.
Masker på små.

4. Oppfølging og rapportering

Det er mye kontroll i Thailand. Skal jeg på butikken må jeg gjennom temperaturmåling og håndvask, og så må jeg sjekke inn via en sporingsapp eller signere med telefonnummer på en liste. I vesten var det mange diskusjoner rundt disse sporingsappene og hvorvidt disse går på bekostning av personvern og privatliv. Det har aldri vært noe tema i Thailand. Appene kom på plass og brukes av folk flest. Og er det noen som absolutt ikke ønsker å bruke dem så er det ingen som står og kikker over skulderen din og passer på at du bruker den. Det er «Up to you», men som regel brukes den og det var blant annet nyttig nå i januar da det var en lokalt utbredt sør for Bangkok, og myndighetene kunne kontakte berørte og få kontroll på situasjonen.

5. Lediggang og kriminialitet

Thaiene har som regel alltid et sted å gjøre av seg. Når tusenvis av mennesker mister jobbene sine grunnet at turismen forsvinner skulle man tro at det forårsaker store sosiale problemer, men i Thailand går slikt som regel greit. Thaier flest har familie på landsbygda og når levebrødet i byene forsvinner trekker de dit ut og lever av landet.

I tillegg er Thaiene flinke til å hjelpe hverandre. Dette er dypt bygd inn i kultur og land, og er noe man ikke bare gjør fordi man må, men som man verdsetter å kunne gjøre. Hvis noen sulter eller har problemer venter man ikke på at myndighetene skal gripe inn og fikse situasjonen, man gjør noe med det som privatperson. Og på grunn av denne medmenneskeligheten og ønsket om å hjelpe andre blir de sosiale problemene som kan oppstå grunnet arbeidsledighet mye, mye mindre enn det blir andre steder.

Gjestfriheten og gavmildheten er stor.
Covid-app.

6. «Social distancing» er del av Thailandsk kultur

I Thailand var sosial distansering på sett og vis allerede implementert før covid-utbruddet. Man «vaier» til hverandre istedenfor å håndhilse, og det er ikke vanlig å klemme på andre enn nær familie. I tillegg er thaiene hjemmekjære og kan ha det trivelig og greit i enkle omstendigheter i sine hjem. Er ingen store behov for sosial omgang så lenge man har sine nærmeste rundt seg. Og ofte bor jo flere generasjoner sammen så de gamle blir ikke isolert uten familien. De blir isolert sammen med familien.

Selv var jeg i ro i flere måneder i starten av utbruddet i 2020 sammen med min sønn. Vi hadde fine dager med god mat, lange mosjonsturer og fin sosial omgang.

7. Utendørsklima

Og det bringer meg over til en annen ting. Her i Thailand trenger vi ikke tenke på at vi må lufte oss. Store deler av dagene foregår uansett ute i friluft med inntak av naturlig d-vitamin fra sol og frisk luft. Å oppholde seg utendørs var jo en viktig bit av behandlingen av syke under spanskesyken, og her nede er vi naturlig nok mye ute uansett.

Det er mye som skjer utendørs.
Kneoperasjon på lokalt sykehus i nordøst.

8. Helsesystem i verdensklasse

I en rangering gjort av annerkjente CEOWORLD i 2019 var thailands sitt helsevesen rangert som nr 6 i verden. Foran en rekke europeiske land, deriblant Norge. Sykehusene i Thailand har topp infrastruktur og velutdannede dyktige leger og ansatte. Alle Thaier har tilgang til helsetjenester, og de offentlige sykehusene har bra leger og god service.

Jeg har selv vært på sykehus i Thailand flere ganger, og selv om det ikke er gratis for meg som det er for Thaiene, så er det lave priser og topp kvalitet på fasiliter og personell. Jeg har tatt to operasjoner i Thailand, og begge har jeg gjort i nordøst-Thailand langt vekk ifra storbyer og turiststrøk med supre resultater.

En annen interessant sak er sykehuskultur i Thailand. Det er vanlig, nærmest obligatorisk, at man har med et ekstra familiemedlem som bor på sykehuset sammen med deg når man er der. Dette til tross for at det er flere enn nok ansatte, men en bit av kulturen og medmenneskeligheten. Man skal ikke være syk alene.

9. Karatene og kontroll på besøkende

Etter hvert blir jo covid en normal del av livene våre, og ganske mange utlendinger er nå på vei tilbake til Thailand som har begynt å åpne grensene sine igjen. En britisk venn av meg kom nedover før jul. Hadde måtte corona-sjekkes før han reiste fra London, og når han ankom Thailand ble han møtt av helsearbeidere i vernedrakt som geleidet han til en bil som kjørte han direkte til karantenehotellet han hadde booket. Her ble han værende i 2 uker med jevnlige corona-tester. Oppholdet var ellers av topp kvalitet. Fine rom, god mat, og så gode muligheter til å mosjonere og bevege seg som kan forventes under slike omstendigheter. Man får jo ikke muligheten til å sosialisere seg noe særlig i denne perioden, men hvis man reiser sammen med familie eller venner kan man være i karantene sammen, og det hjelper jo på den biten.

Jeg tror turister og besøkende kommer til å begynne og komme tilbake igjen fremover, og jeg tror at karantenetilbudene kommer til å bli enda bedre også. Det er allerede muligheter for golf-karantene for dem som har ekstra god råd, og for andre finnes det et bredt utvalg av alternativer som gjør de 2 ukene overkommelig. Og det siste nye nå er at dem så er vaksinert kun trenger 1 ukes karantenetid.

Og for oss som bor i Thailand er vi glad for at besøkende kan komme, og på at vi kan være trygge på at covid’en holdes under kontroll og ikke nye tilfeller importeres.

God mat og godt selskap gjør Thaiene glad.
Og noen gang ikke mer enn et lite smil.

10. Annet fokus på hva som er viktig i livet

Jeg har hatt en lokal håndverker som har hjulpet meg i leiligheten min den siste tiden. Han har ikke gjort noen særlig god jobb syntes jeg. I Thailand fungerer ikke ting på samme måte som hjemme. Ofte virker det kaotisk og tilfeldig hvordan ting gjøres og hvordan utfall blir, og det er i ferd med å skje hos meg nå. Jeg rister litt oppgitt på hodet for meg selv før jeg tar meg selv i det.

Det er fort gjort for oss «faranger» å sammenligne Thailand med våre godt organiserte systemer og kultur hjemmefra, for så og sitte på vår høye hest og riste oppgitt på hodet over hvordan Thaiene styrer på med sine ting. Nettopp slik jeg gjør nå. Det virker jo så halvveis og dårlig, tenker vi kanskje. Og sånn sammenligner vi på alle nivåer. Fra håndverkeren i stua vår til beslutninger og grep fra myndigheter og styresmakter. Vi forstår ikke hvorfor Thailand gjør som de gjør. Men hva hvis vi ser litt på resultatene Thaiene oppnår?

Jeg tror ikke det er noen tilfeldighet at Thailand er blant de beste i verden til å håndtere covid-pandemien. Det er heller ikke tilfeldig at de aldri var kolonisert, at de ikke var innblandet i andre verdenskrig i noe omfattende omfang, at de har gode relasjoner til både USA og Kina og de fleste nasjoner, eller at de har et av verdens beste helsevesen. Thailand har en egen evne til å klare seg når det er bråk rundt i verden, og en av grunnene til det tror jeg er at de alltid tilpasser seg og gjør det som må til på de områdene de mener er viktig. Men kanskje ikke så mye mer enn det… Og hva er egentlig viktig for Thaiene?

Jeg tror thaiene er generelt mindre opptatt enn oss vestlige av å komme seg opp og fram i verden. De er ikke så opptatt av å vinne eller komme først, eller forbedre livene sine materielt. I vesten er vi, kanskje i økende grad, opptatt av å lykkes, opptatt av å være viktig, opptatt av å være suksessfull, opptatt av at det skal se bra ut. I Thailand er man ikke opptatt av å forbedre ting hele tiden. Man er opptatt av å være frisk og ha det bra, og hvis det er noe som går på bekostning av det så stiller Thailand opp, hjelper hverandre, og lykkes stort sett. Og jeg tror det er det som skjer med covid-19 i Thailand nå, og det er som gjør at jeg føler meg trygg og fri her. Bare ikke forvent at håndverkeren du har hyret inn skal ha samme mentalitet når han gjør småarbeid i leiligheten din. På det området kan man ofte ikke forvente stort mer enn at det fungerer.

Back to Top