Hei alle sammen,
Det er mye å tenke på i disse dager. Den siste tiden har det jo vært krigen i Ukraina som har dominert nyhetsbildet vårt. Her i Thailand er vi jo svært lite påvirket av dette, men samtidig er det jo et internasjonalt miljø her, og jeg treffer og kjenner både russere, ukrainere og andre som er direkte påvirket av situasjonen.
Jeg snakket nylig med en ukrainsk dame som bor rett i nærheten av meg. Hun har aldri vært noe snakkesalig men denne dagen hilste hun og sa hallo. Hun har også russisk familie og russiske forretningspartnere. Hun hadde tydeligvis behov for kontakt med noen, men ikke for å diskutere krigen. Jeg følte at hun var ute etter å se min reaksjon på å møte ukrainere/russere først. Når hun så at jeg ikke var ute etter opplysninger eller synspunkter ble hun tydelig lettet. De fleste hun møtte var mest opptatt av å snakke om krigen og vite hennes holdning. Hvis hun ønsker å snakke om det er det opp til henne, tenkte jeg. Vi endte med å snakke om Thailand og rulleski hovedsakelig. Og tror jeg hun forlot samtalen følende seg litt bedre enn når den startet.
Før krigen brøt ut var jeg i Pattaya og snakket med en ukrainsk salgsagent jeg kjenner. Etter lang salgstørke grunnet covid hadde han besluttet å selge sin leilighet i Kiev for å få nok kapital til å kunne fortsette og leve i Thailand fram til salgsselskapet hans her nede får noe å gjøre igjen. Han la ut leiligheten til salgs og venner og familie skulle hjelpe ham med oppfølging og gjennomføring av salget. En uke senere brøt krigen ut, og ting ble snudd fullstendig på hodet.
Når jeg nylig snakket med ham igjen prøver han å selge eiendommen sin i Pattaya i tidenes dårligste salgsmarked for å skrape sammen kontanter han kan sende hjem til Ukraina for å hjelpe sine venner og familie der. “You can earn the money, but cant return back anyone from death. So… Very easy choice.” Han fortalte meg meg at det nå er -10 til -20 grader, byene har ingen sentralfyring, ikke engang vann, og noen mindre byer med 20-50,000 innbyggere er fullstendig ødelagt.
De siste par årene har det vært flere store internasjonale situasjoner å tenke på enn vanlig. Problemene vi tidligere bare så på tv har liksom kommet nærmere og blitt mer virkelige. Covid påvirket oss alle, og krigen i Ukraina er ikke langt fra våre norske hjem. Jeg tenker i hvert fall mye mer enn vanlig på disse store globale utfordringer som har gjort så store inntrykk på oss alle. Det man leser og hører på nyheter er jo mest ting å bli veldig deprimert over og det kan jo gjøre dagene lite positive. Jeg tenker ofte at det hadde vært morro med en avis eller media kanal som satte fokus på det som er positivt og hyggelig. For det finnes jo alltid en positiv vinkling hvis man velger å se en. Og hvis min blakke salgsagentvenn i Pattaya klarer å være positiv når han forsøker å selge alt han eier for å hjelpe sin familie og venner i Ukraina så bør vi klare å være litt positive når vi sitter trygt i våre varme huler. Vi trenger ikke å være bare triste og sinna når vi hører krigshistorier. Vi kan også velge å være positive og håpfulle, takknemlig for det vi har, og inspirerte av dem rundt oss som står på videre til tross for all motgangen.
Alt kan brukes til noe positivt
Hver morgen setter jeg meg på min kjære og gode venn romaskinen. Som regel ser jeg et gammelt skirenn i reprise mens jeg sitter der, men det hender også at jeg ser nyheter eller debattprogrammer fra NRK. Tiden går veldig mye fortere hvis man har noe å fokusere hodet på når man har til hensikt å gjøre unna 45 min trening i stua.
Når jeg ser på nyheter og debatter kan jeg ofte sitte igjen med negative følelser. Jeg kan være lei meg eller oppgitt, eller jeg kan være sinna eller frustrert. Jeg tror ikke disse følelsene er veldig konstruktive verken for meg eller dem jeg omgåes med senere på dagen.
Men samtidig har jeg også opplevd at det jeg kan bruke disse følelsene til noe positivt. For eksempel blir jeg mer og mer takknemlig over mitt eget liv og de trygge, gode omgivelsene jeg lever i. Og når jeg tar denne gleden og takknemligheten med meg ut i livet så tror jeg det har en mye mer positiv effekt på omgivelsene mine.
Jeg kan ikke gjøre så mye med norsk politikk og makropolitiske spørsmål, men jeg kan fokusere på positive ting og bidra til å dele denne positiviteten med dem rundt meg. Slik sett gjør jeg i hvert fall livene til dem rundt meg bedre istedenfor å syte og klage, og gjøre folk depressive basert på ting utenfor vår kontroll. Jeg har ikke lyst til å være en slik gammel sytende mann som mener alt var bedre før. Jeg har lyst til å være en ungdommelig gammel mann som inspirerer og gleder.
Finn noe positivt å fokusere på
Jeg tror fortsatt det er mulig å finne gode positive ting i livet og hverdagen. Jeg klarer ihvertfall det hver eneste dag. Jeg var nede nettopp nede og spiste frokost, etter en eventyrlig gåtur på stranda med knallblå himmel og nydelig bølgeskvulp mot strandsanden. Disse gåturene er en stor del av det jeg kaller min “positivitetsmeditasjon”. Det spiller ingen rolle hvor negativ eller sinna jeg var når jeg startet. Når jeg kommer tilbake er jeg positiv og glad, og all negativiteten ligger igjen i sanden.
I dag var jeg nettopp kommet i hus når vår Herre åpnet himmelen og vannet kom fossende som en flodbølge ovenfra. Det er utrolig hvor fort ting kan endre seg. Fra knallblå himmel til fossende regn, og fra negativitet og sinne til positivitet og glede.
Og selv fossende regn kan være positivt. Vannet som kommer ned er ikke kaldt som i de fleste land der oppe i norden, men varmt som en god dusj og da er jo litt vann fra himmelen bare og glede seg over. Jeg gadd ikke å bruke tid på og skifte til tørt slik vi altid må hjemme i Norge. Det var rett i halvvåt t-skjorte og shorts til deilig morgen frokost. Først nydelig lokal kaffe, og kokosnøttsaft fra nyhøstet kokosnøtt. Deretter hjemmebakt brød med egg, tomater, løk og agurker. Kanskje ikke et gourmet-måltid for alle, men helt topp for Kalle Kristensen. Deretter ferske frukter, banan, durian, guava, og lichi. Nesten alt dette kommer på bordet til alle årstider og alle dager i hele året.
Mange tenker kanskje at det er fordi jeg bor i Thailand jeg kan velge å være så positiv, men det tror jeg ikke. Man kan velge å se positivt på livet uansett hvor i verden man er og uansett hvordan situasjon man befinner seg i. Det er kanskje den ultimate frihet, det og selv kunne bestemme hvilken holdning vi skal ha. Det er ikke så vanskelig, men krever litt trening. Og det er nok litt lettere når man er i Thailand, og svært utfordrende når man er i vanskelige situasjoner som f.eks i Ukraina nå. Men når min ukrainske venn uten jobb eller inntekt, og med et hjemland i ruiner, kan velge å være positiv og konstruktiv til det som skjer så må da vi også klare å ha en positiv holdning til tross for våre små, dumme utfordringer.
Ønsker dere alle en fredelig og fin påske der hjemme! Nå må jeg ut trene rulleski-teamet her…
Kalle K.
Leave a Reply