På kayaktur i Mekong
I April 2018 tok far og sønn fatt på 900 km ned Mekong.
Langs mektige Mekong i kayak
Vannet fosser inn i båten, og før vi vet ordet av det sitter vi i vann med flere av våre saker flytende rundt oss. Et lite uoppmerksomt øyeblikk er nok. Til tider virker det rent tilfeldig hvor malstrømmene oppstår og hvordan de beveger seg. Elven skulle visstnok være rolig på denne tiden av året, men dette går unna. Strømninger og virvlinger trekker oss i alle retninger, og er en betraktelig større utfordring enn antatt. Det er bare dag to, og vi har fortsatt 35 km igjen foran oss før vi når dagens stoppested…
Vi befinner oss i nordøst-Thailand, i provinsen Loei, og vi har nettopp startet vår ferd. Det er min 73 år unge far – Kalle Kristensen – sitt siste påfunn, 900 km ned Mekong langs grensen mellom Thailand og Laos, via 7 thailandske provinser, i en oppblåsbar Sea Eagle kayak som skal vise seg å være i minste laget for to glade amatører som oss.
Mekong har enorme variasjoner i vannmasse avhengig av årstid. Vi har valgt tidlig vår for å unngå de enorme kreftene som kommer med snøsmelting i Tibet, og regntid i sørøst Asia – en periode hvor de enorme vannmassene kan danne flodbølger i visse områder. Til tross for vårt valgt viser deg seg at det er til tider utfordrende forhold i elven. Det grunne vannet skaper meget uoversiktlige og vanskelige strømninger som oppstår raskt og beveger seg uforutsigbart rundt i elven. De kan dytte båten til siden eller trekke den inn og da tar båten fort tar inn vann hvis vi ikke er påpasselig med styringen. Vi har hørt vandrehistorier om malstrømmer i Mekong som har slukt de 9 meter lange longtail-båtene, men vi trodde ikke vi skulle møte på noen problemer langs vår rute på denne tiden av året.
Etter en og en halv dag med utfordringer stopper vi og tar en prat med lokale fiskere. Tilbakemeldingene er ikke så oppløftende. Det viser seg at 10 km lenger nede ligger det de kaller «Mekongs raskeste punkt»; Kaeng Djan, og hvor de beryktete malstrømmene herjer. Hele resterende etappe, ca. 35 km, er visstnok full av vanskelige partier som dette. Vi kapitulerer. Vi kødder ikke med Mekong. I en liten landsby får vi skyss videre.
Mekong sine utfordringer
De kommende dagene viser Mekong seg fra en annen side. Ikke lenger like sinna, ikke like lumsk. Vannet blir dypere og hastighetene betraktelig lavere. Vi er i farvann som passer oss og båten vår bedre. Det er dette vi hadde forutsett. Litt hjelp av elven, men her må det jobbes for å komme frem. Vi får brukt våre fysiske krefter.
Ruten vår på 900 km separerer Laos på venstre bredde, og Isaan (nordøst-Thailand) på høyre bredde. Historisk sett er disse områdene etnisk og kulturelt like, men etter at Frankrike koloniserte Laos begynte seperasjonen mellom de to regionene. Ifølge den Franco-Siamesiske traktaten fra 1926 så går grensen midt i elveløpet, men alle øyer tilhører Laos. Dermed er det visse steder hvor ikke Thailand har store biten av Mekong. Vi har ikke ordnet visum til Laos på forhånd og blir rådet til å være forsiktig med å gå på den venstre bredden. Å holde seg i Thailand skal vise seg å by på problemer ved flere anledninger. På et punkt må vi trekke kayaken 2 km over sandbanker for å holde oss innenfor thailandsk grense.
Verdenssituasjonen påfører Mekong mange utfordringer skal vi oppdage. Vannstanden i Mekong viser seg å være lavere enn tidligere, og alle vi snakker med nevner de samme årsakene. De kinesiske dammene. I praksis kontrollerer Kina det meste av vanntilførsel til hele øst-Asia ved sitt eierskap til de tibetanske fjellområdene hvor øst-Asias elver starter. I Mekong har Kina idag 7 dammer og 20 til underveis. I tillegg finansierer de et hopetall i Laos.
En annen utfordring i Mekong er sandmudring. Både på thai og laotisk side ser vi mye av dette. Årsaken er hovedsakelig det store behovet for betong til konstruksjon. Dette har stor innvirkning på lokalbefolkningen rundt elven og generelt for elvens økosystem. Det forårsaker deriblant økt erodering av landområder og ødeleggelse av habitatet til fisk og annet dyreliv. Begge er ting vi har både selv sett og hørt om fra andre på vår reise.
Som nevnt vår båten vår ikke det beste valget, og vi fikk utfordringer også på de store åpne flatene hvor sterk motvind ga krapp sjø. Nok en gang tar vi inn for mye vann, og må flere ganger inn til land for å tømme.
Båten er vekk!
Langs vår ferd bor vi i resorter, hoteller og gjestehus langs elven. Ofte dro vi bare båten opp på land, and tok våre sjanser over natten, men en dag våknet vi til at båten vår var vekk. Noen har tatt den. Etter litt møtevirksomhet og diskusjon med hverandre og hotellpersonalet tar vi en kaffe og vurderer våre videre muligheter. Ny båt? Longtail? Kansellere? Vi bestemmer oss ihvertfall for å informere lokalt politi. Hotellet ringer for oss.
Etter kort tid står to bevæpna politimenn foran oss i hotellobbyen; «You missing boat?»
Vi blir med de to betjentene ut fra hotellet og rett rundt hjørnet er det en liten stasjon. På gresset foran stasjonen ligger båt og alt utstyr.
Det viser seg at politiet har sett båten i nattemørket og tatt den med til stasjonen for å passe på den. De var redd noen ville ta den der den lå. Vi takker og takker, og gleder oss over at vi kan fortsette reisen. Vi henger litt med politikara på stasjonen. Deretter blir tre mann med å kjøre oss ned til elven lenger fremme, og vinker oss avgårde videre!
Avslutning
Etter den røffe starten på ferden – ca. 100 km – er de neste 620 km relativt rolige med få stryk. Etter å ha jobbet godt i 15 dager nærmer vi oss nye utfordringer. De siste 180 km tar elven seg opp igjen i styrke og hastighet, og ved mange anledninger komme vi til å bli tvunget til å gå på laotisk side. Underveis spør og graver vi for informasjon av fiskere og andre lokale langs elven. Tilbakemeldingene er ikke så oppløftende. Stryk og malstrømmer, og flere «gjengrodde» områder som gjør at vi blir nødt til å passere langs Laos. Hva om noe skjer mens vi er ulovlig der?
Etter flere samtaler bestemmer vi oss for å gi oss her. Vi er fornøyde, og føler vi har fått hva vi var ute etter. Kanskje med litt mer erfaring, en bedre båt og et gyldig visum til Laos er det verdt å prøve seg videre ved en senere anledning … Er jo et rush nedover stryk og manøvrerende mellom malstrømmer, men ikke for oss denne gangen. Vi har for mye respekt for Mekong til det.
