Kalle mimrer: Prinsessebesøk på Nordic Garden
I 2002 fikk jeg æren av å møte Prinsesse Bhansawali Kittiyakorn. Min business-partner Thor-Olaf og meg var fortsatt i start-perioden av Nordic Garden, og var aktive med å skape kontakter med alt fra politi til skreddere, og via en av våre nye kontakter skulle vi snart å få kongelig bekjentskap.
Skredderen med kongelig bekjentskap
Noen hundre meter vekk fra Nordic Garden var det en kongelig residens hvor forskjellige medlemmer av kongefamilien besøkte en gang iblant. Når det var besøk merket vi det godt fordi mange av gatene og veiene i nærområdet var da strengt kontrollert og til tider også stengt.
Det hadde seg slik at vi samarbeidet med et par thai-indiske skreddere på den tiden, og det var i en tilfeldig samtale med dem at Thor-Olaf nevnte at det hadde vært moro å være på besøk nede i det «kongelige sommerhuset». Overrasket var vi da skredderen så oss rett i ansiktet og sa «det er ingen problem! Det kan vi ordne!». Det viste seg skreddervennene våre var hadde høyere kontakter enn vi ante, og før vi viste ordet av det hadde vi fått en offisiell invitasjon til å treffe Hennes Høyhet, Prinsesse Bhansawali Kittiyakorn i hennes «palace» i nabolaget.
På besøk hos prinsessen
Prinsesse Bhansawali Kittiyakorn, født i 1930, er oldebarnet til den mest kjente thailandske kongen, Kong Rama V. Hun er også moren til Prinsesse Soamsawali som tidligere var gift med den nåværende kongen, Kong Rama X. Prinsesse Bhansawali døde i mars 2004, under to år etter vi traff henne første gang.
Vi besvarte invitasjonen og fikk deretter besøk av prinsessens adjutant som ga oss en gjennomgang i kongelig etikette. Vi ble nøye informert av hvordan vi skulle oppføre oss. Alt fra hva vi kunne gjøre, hva vi måtte gjøre, og hva vi absolutt ikke måtte finne på å gjøre. Deriblant å alltid referere til prinsessen som «Your Highness».
Vi måtte jo ha med en gave ned til prinsessen. Og det hadde seg slik at vi var i ferd må fått støpt mange Munch-statuetter som vi planla å bruke til å promotere Kragerø på et senere tidspunkt, og tenkte at en slik statuett forgyllet i gull måtte være en flott gave til en thailandsk prinsesse. Gaven, og besøket, var en suksess. Prinsessen kjente godt til både Munch, de fleste andre europeiske kunstnere, og alt av vesentlig europeisk historie. En meget oppegående dame som snakket både fransk, tysk og engelsk.
Hun kjente også godt til vestlig musikk. Hun kunne tekster til et mangfold av sanger, og endte med å ha en liten karaoke-opptreden for oss. Men bortsett fra at hun kunne sang-tekstene så imponerte hun ikke veldig med sine musikalske talenter. På slutten av et vellykket besøk i palasset så inviterte vi smilende prinsessen på en norsk middag på lille, rare Nordic Garden. Vi hadde ingen forventninger om at hun skulle takke ja, og vi ble begge litt satt ut da vi overraskende vi ja til innbydelsen. Prinsessen hadde tydeligvis hadde en trivelig aften sammen med oss. Datoen ble besluttet og Thor-Olaf og meg startet forberedelsene.
Prinsessen på Nordic Garden
Noen dager før besøket kom nok en gang adjutanten på besøk. Denne gangen ble det og nøye forklart ovenfor vår betjening hvordan de skulle oppføre seg. At de måtte ned på kne og servere mat og drikke nedenfra og opp, og «vaie» på riktig måte og bruke korrekte ord. Det har seg nemlig slik at det finnes en stor mengde av egne ord som beskriver de kongelige og deres oppførsel. F.eks finnes det forskjellige ord for «å spise» og for «å snakke» på thai for vanlige dødelige og adel. Alt dette måtte våre ansatte grundig forholde seg til, og ingen av oss måtte for all del berøre henne på noen måte. Vi måtte vaie, ikke håndhilse. Våre ansatte var grundig bekymret før denne store dagen.
En annen ting vi hadde forberedt denne dagen var at vi hadde invitert vår venn John-Alf «Johnna» Hærum til å ta bilder og skrive en liten artikkel om besøket. Nedenfor kan dere se artikkelen og bildene han senere skrev for Viking magasinet.
Som dere kan lese fra «Johnna» sin artikkel var det et vellykket besøk, men helt uten dramatikk var det ikke. Vi hadde dekt på til 10 personer. Prinsessen og hennes følge av adjutanter, politisjefer og sikkerhetsfolk, og så var det plass til Thor-Olaf og meg. Thor-Olaf satt ikke mye stille. Han var i superslag og fikset det meste, slik han som oftest gjorde på den tiden.
“Up to you Bhansawali”
Vi hadde fått streng beskjed på forhånd om at alt måtte være unnagjort i løpet av 1 time, og vi var veldig opptatt av å holde oss til programmet. Noe Thor-Olaf fikset elegant. Men når tiden nærmet seg og deretter passerte timen begynte adjutanten å hinte til at det var tid til å forlate, men prinsessen ble sittende, og vi tok både ett og to små akevittglass til. Jeg kjørte på i kjent stil og etterhvert kom vi inn på å prate om Kong Rama V sitt besøk i Norge i 1907 (1911 er feil i artikkelen fra Johnna). Hun kjente godt til mange detaljer fra besøket og vi snakket ivei mens adjutanten kikket på klokka, og sikkerhetsfolka begynte å bli utålmodig. Prinsessen ble sittende, og vi begynte vel begge å bli litt «småvimsete». Ettersom somtalen dreide seg rundt Norge spurte Thor-Olaf prinsessen om hun kunne tenke seg å gå i sin oldefar sine fotspor å besøke Norge. Hun svarte bekreftende at det ville hun gjerne, og spurte oss retur «når kunne det passe?». Det var da det brøyt ut av meg «up to you Bhansawali» og dunket henne i skulderen så hele damen ristet i flere sekunder etterpå. Til tross for at jeg hadde fått mer enn et par akevitt innabords husker jeg hele situasjonen klart og tydelig. Mens Prinsessens store kropp rister ser jeg adjutanten holde seg for øynene, sikkerhetsfolka stirrer brydd ut i luften, og ansatte måper forskrekket. Thor-Olaf reagerer forskrekket. «Nå har du gjort skandale! Dette blir slutten på Nordic. Dette er skandale!». Men det ble ingen skandale. Prinsessen, som den eneste i lokalet, smilte lurt og ble sittende i 45 minutter til etter det før hun fikk summet seg, og følget kom seg av gårde, men ikke før hun hadde fått invitert oss på tur til hennes palass i Korat. Men den turen er en helt annen historie.
Følg oss på Facebook!
